Seksten Soft Skills

Utdanningsvalg - karrierelæring og livsmestring

Seksten Soft Skills

 

 

 

 

 

Soft skills predict success in life 
– James J. Heckman

Harde- og myke ferdigheter frem mot 2030

Det er vanskelig å spå om fremtiden, og mange har prøvd med ulikt hell. Rapporten «Future of skills: employment in 2030» viser til syv trender som vil påvirke arbeidslivet og livet generelt i fremtiden. Mange av disse trendene er allerede ganske tydelige i dag, og vil ifølge rapporten bli økende tydelige:

Teknologisk forandring, Globalisering, Demografisk forandring, Bærekraftig miljø, Urbanisering, Økende forskjeller, Politisk usikkerhet.

Med alle forandringene som er i utvikling, kan det være positivt å vite noe om hva som trolig vil bli etterspurt i arbeidslivet i de neste ti årene. I rapporten «Future of skills: employment in 2030» henter forfatterne ut en liste med variabler som kan være viktige for å kunne stå i en gitt jobb. Listen er definert av nettstedet www.onetonline.org, et omfattende nettsted som har detaljert informasjon om mer enn 1000 forskjellige yrker. Listen består av 120 forskjellige variabler, fordelt på hovedkategoriene ferdigheter (skills), kunnskaper (knowledge) og evner (abilities). I tabellen under har jeg hentet ut de 35 variablene som blir nevnt som viktige ferdigheter. Det er ikke noen spesiell rekkefølge på hvor viktige disse er i forhold til hverandre, og trolig vil viktigheten variere i forhold til hvilken jobbtittel det handler om.

Leseforståelse   Overtalelse Utstyr og vedlikehold
Aktiv lytting   Forhandle Feilsøking
Skrive   Instruksjon Reparasjon
Snakke   Serviceorientering Kvalitetskontrollanalyse
Matematikk   Kompleks problemløsning Vurderingsevne og beslutningstaking
Vitenskap   Virksomhetsanalyse Systemanalyse
Kritisk tenking   Teknologidesign Systemevaluering
Aktiv læring   Utstyrsutvelgelse Tidsstyring
Læringsstrategier   Installasjon Styring av finansielle ressurser
Kontrollere og overvåke   Programmering Styring av materielle ressurser
Sosial oppfatningsevne   Virksomhetsovervåkning Styring av personellressurser
Koordinasjon   Operasjon og kontroll  

Rapporten gir videre en oversikt over hva som blir betraktet som de viktigste ferdighetene frem mot 2030, basert på funn fra USA og Storbritannia. Om dette blir helt det samme i Norge er nok uvisst, og samtidig er det en stor sjanse for at de 20 viktigste ferdighetene som nevnes her blir å finne på listen til norske arbeidsgivere i fremtiden også, i en eller annen rekkefølge. I tabellen er det noen av ferdighetene som blir nevnt begge steder, mens noen få av ferdighetene bare nevnes i et av landene.

Rank USA Storbritannia
1 Læringsstrategier Vurderingsevne og beslutningstaking
2 Instruksjon Aktiv læring
3 Sosial oppfatningsevne                           Læringsstrategier
4 Koordinasjon Systemevaluering
5 Aktiv læring Kompleks problemløsning
6 Snakke Systemanalyse
7 Serviceorientering Kontrollere og overvåke
8 Aktiv lytting Kritisk tenking
9 Kompleks problemløsning Instruksjon
10 Vurderingsevne og beslutningstaking Styring av personellressurser
11 Kontrollere og overvåke Koordinasjon
12 Kritisk tenking Aktiv lytting
13 Systemevaluering Sosial oppfatningsevne
14 Overbevise Virksomhetsanalyse
15 Vitenskap Psykologi
16 Forhandle Tidsstyring
17 Styring av personellressurser Snakke
18 Systemanalyse Vitenskap
19 Skrive Skrive
20 Virksomhetsanalyse Overtalelse

Hard skills og soft skills

En inndeling i ferdigheter som stadig øker i popularitet handler om at det er to kategorier ferdigheter. Den ene blir kalt hard skills, og er ferdigheter som kan læres i de mange forskjellige formelle utdanningssituasjonene vi befinner oss i gjennom livet. Dette er ferdigheter som kan måles, kvantifiseres og evalueres.

Den andre typen ferdigheter blir kalt soft skills. Denne typen ferdigheter kan også læres og utvikles, men har i mindre grad blitt gjenstand for undervisning i formell forstand. Kanskje fordi det er liten samstemmighet om hva det handler om. «Soft Skills are difficult to define in a univocal simple way.  Making a “shopping list” of skills isn’t a real solution, neither over-simplify. Many elements must be considered to effectively define them» (Cimatti, 2016, s.125). Det er ingen tvil om at det er viktig at en person har en kombinasjon av begge disse typene ferdigheter. Samtidig blir det flere steder trukket frem at det er de myke ferdighetene som kan være avgjørende i situasjoner som er foranderlige og i stadig endring, slik som vi ser at arbeidslivet og verden generelt er. James J. Heckman sier: “soft skills predict success in life, [..] they produce that success, and [..] programs that enhance soft skills have an important place in an effective portfolio of public policies.” (Heckman, 2012, s.2). Han identifiserer en årsak-virkning sammenheng mellom Soft skills og hva forskjellige individer oppnår på det personlige- og profesjonelle plan (Cimatti, 2016, s.100). Heckman vant nobelprisen i økonomisk vitenskap i år 2000.

Hard skills

Harde ferdigheter eller hard skills er vanligvis definert som tekniske ferdigheter eller ferdigheter som trengs for å utføre en spesiell jobb. De er håndfaste ferdigheter som på en forholdsvis enkel måte kan måles for å avgjøre om en person har de nødvendige ferdighetene eller kompetansene som skal til for å utføre de oppgavene som hører med til en gitt jobbeskrivelse. Den letteste måten å huske hva harde ferdigheter består av, er å tenke på dem som ferdigheter som på en enkel måte kan demonstreres praktisk for andre.

Harde ferdigheter er nært knyttet til et spesielt utdanningsprogram, studieprogram eller karriereområde. Dette kan være ferdigheter innen biologi, arkitektur, IKT eller matematikk. Det kan også være veiledningsferdigheter, terapeutiske ferdigheter, undervisningsferdigheter, ferdigheter innen grafisk design og lignende. Harde ferdigheter er gjerne lært fra skoler og ut fra bøker. En sykepleierstudent lærer hvordan han kan gi en injeksjon eller ta blodprøve fra en pasient. En arkitekt lærer å tegne plantegninger for hus. En terapeut lærer hvordan han kan veilede og behandle pasienter.

Harde ferdigheter kan være lette å observere, kvantifisere og måle. Vanligvis er det en direkte måte eller vei til hvordan en kan utmerke seg med harde ferdigheter. De harde ferdighetene i en gitt jobb er gjerne de samme uavhengig av hvilket selskap du arbeider for, hvilke omstendigheter du er i eller hvem du arbeider med.

Hard skills er nødvendige for å få en gitt jobb. De inneholder den kompetansen og ekspertisen nødvendig for at en person skal lykkes i en jobb. Harde ferdigheter er spesifikke til den gjeldende jobben, og blir ofte listet i jobbannonsen og i arbeidsbeskrivelsen. Harde ferdigheter utvikles gjennom formell utdanning og treningsprogrammer, noe som inkluderer videregående skole, lærlingeprogrammer, korte utdannings- eller videreutdanningskurs, onlinekurs, sertifiseringsprogram og trening på jobben, fagskoler, høyskoler og universitet.

De harde ferdighetene blir vanligvis brukt og referert til i jobbintervjuet, der arbeidsgiveren bruker intervjuprosessen for å sammenligne de forskjellige kandidatene til jobben. I noen sammenhenger kan det være at arbeidssøkerne blir testet for å vise at de virkelig kan gjøre det de hevder gjennom cv og søknad. I det en har fått jobben, kan det være at de harde ferdighetene blir vurdert på nytt dersom det kommer på tale med en forfremmelse eller om en skal bytte til en annen jobb.

Ytterligere eksempler på harde ferdigheter kan være webdesign, bokføring, økonomi, skriveferdigheter, hvor flytende du snakker et fremmedspråk, en grad eller et sertifikat, hvor fort du skriver på pc, hvilke maskiner du kan operere eller reparere, hvor god du er på dataprogrammering og andre ferdigheter som kan måles opp til eller i forhold til et visst nivå.

Soft skills

Det finnes mange definisjoner av soft skills i litteraturen. En måte å definere disse ferdighetene på er ved å dele inn i personlige ferdigheter og sosiale ferdigheter. Personlige ferdigheter tilsvarer kognitive ferdigheter slik som kunnskap og ulike ferdigheter som handler om å tenke. Sosiale ferdigheter viser til forhold og relasjoner til andre personer. En kunnskapsferdighet kan være evnen til å utdype og detaljbeskrive informasjon. En tenkeferdighet kan være evnen til å utøve kritiske vurderinger. Eksempler på personlige ferdigheter kan være kapasiteten til og ønsket om å fortsette med å lære, og evnen til å planlegge og oppnå mål. Hovedgrupper av sosiale ferdigheter kan identifiseres i kommunikasjon, lytting, forhandling, nettverksbygging, problemløsning, beslutningstaking og selvsikkerhet.

Soft skills gir de harde ferdighetene den nødvendige plastisiteten til å utvikle seg og holde seg oppdatert i omstendigheter som stadig er i forandring. Soft skills er nært knyttet til plastiske, rasjonelle, kompliserte evner. Disse evnene er utviklet i prefrontal cortex som har vært del av den menneskelige evolusjon gjennom de siste 50000 årene. Hard skills gjør at mennesket kan være det han vil være: ingeniør, fysiker, filosof. Soft skills opererer i retninger som er mer skilte fra rollen til individet og går langt forbi de strenge kravene som forholder seg til forskjellige profesjoner (Cimatti, 2016, s.99)

Soft skills kan forklares ut fra denne figuren:

  Bevissthet
Oppmerksomhet
Handlinger
Atferd
Intrapersonlig kompetanse
(kompetanse om seg selv)
Selvbevissthet   Selvledelse og selvregulering
Interpersonlig kompetanse
(mellommenneskelig kompetanse)
Sosial bevissthet   Håndtering av forhold og relasjonsbygging

Dette skjer i en meningsfull sammenheng med verdiene våre og målene våre

 

Den ene siden ved Soft skills handler om bevissthet og oppmerksomhet. En bevissthet om seg selv og hvilke prosesser som foregår i egen kropp, både fysisk, psykisk og kognitivt. Det handler også om en bevissthet om hvordan en selv fungerer i en sosial sammenheng og hvordan personer i en sosial setting spiller sammen og mot hverandre.

Den andre siden er hva bevisstheten medfører av handlinger for å påvirke og håndtere følgene av at en er bevisst på seg selv både på innsiden og utsiden. Ulik grad av bevissthet og ulik grad av handlingskompetanse vil kunne påvirke hvordan en person oppfattes og hvordan personen selv oppfatter seg. Ser vi på Soft skills som noe som kan utvikles over tid, vil en slik kunne utvikle de sidene ved sine myke ferdigheter som ikke er så sterke. En kan også bli enda bedre på de sidene som en oppfatter som allerede sterkt tilstedeværende.

Ethvert menneske er ansvarlig for sine handlinger, dette baserer seg på forskjellige elementer som alle er koblet sammen med andre mennesker. Bevissthet og handlinger samhandler med personlige og interpersonlige kompetanser (Cimatti, 2016, s.100). Mange personlighetstrekk har en sterk påvirkning på individets tverrgående kompetanser (Cimatti, 2016, s.100).

Soft skills kan videre deles i entreprenørskapsferdigheter og teknologiske ferdigheter. Entreprenørskapsferdigheter er koblet til lederskap, risikovilje, innovasjon og forandringsledelse. Teknologiske ferdigheter, eller hard skills, setter mennesker i stand til å utføre spesifikke oppgaver. Parallellen til software og hardware i informasjonsteknologi er nærliggende. Software kontrollerer og behandler hardware (Cimatti, 2016, s.100).

Soft skills har blitt kalt mange forskjellige ting de siste 30 årene. Noen eksempler er: Life skills (WHO, 1993), Transferable skills (RPIC-VIP, 2011), Future work skills (IFTF, 2010), Soft skills for talent (Manpower, 2014), Skills for social progress (OECD, 2015). Uansett hvilket navn ferdighetene går under, handler det om å finne ut hvilke ferdigheter arbeidslivet etter 2020 vil ha behov for. Dette handler om ferdigheter som alle, eller de fleste, innbyggerne bør ha for å kunne ta aktivt del i samfunn og økonomi, med høyde for de hovedfaktorene som driver forandringen fremover (Cimatti, 2016, s.101)

John Dewey definerer personlighet som tolkningen av vaner som ikke er ren repetisjon, men disposisjoner som personen uttrykker som spesielle måter å handle på i forskjellige utfordrende situasjoner. Disposisjonene motiverer, aktiverer og dirigerer evner. Ser en på soft skills som slike disposisjoner, vil de se ut som en kompleks konstruksjon der mange komponenter samhandler og er utviklet over tid. De viser prestasjoner basert på et sammenhengende sett av kunnskap, evner, holdninger og verdier. I disposisjonskonseptet kan vi finne tre komponenter som er gjensidig avhengige av hverandre: 1) Holdninger og verdier, 2) Kunnskaper og evner, 3) Et sett med sammenhengende handlinger og atferder. Denne disposisjonen kan bare legges for dagen gjennom gjentatte sammenhengende atferder og prestasjoner (Cimatti, 2016, s.102).

En annen tilnærming kan vise til at kompetanse kan deles inn i tre kategorier: 1) Kompetanser i å vite hvorfor noe skjer, noe som impliserer refleksivitet[1], 2) Forståelse og selvbevissthet, 3) Kompetanser i å vite hva, når og hvor noe skjer, noe som impliserer proaktivitet. Ytterligere Soft skills som er viktige å trekke inn, er evnen til å benytte seg av et stort nettverk av relasjoner. Kompetanser i å vite hvordan og med hjelp av hvem, noe som impliserer reaktivitet. Viktige er også de overførbare ferdighetene i form av kunnskaps- og employability-forbedrende ferdigheter (Cimatti, 2016, s.102). Employability handler om en rekke faktorer som gjør en person i stand til å få en jobb og beholde denne over tid. Kanskje kan en si at kombinasjonen av hard skills og soft skills er avgjørende for graden av employability hos en person. “Soft skills are not only necessary in professional activity, they play a fundamental role in life. Good soft skills help people to be happy.” (Cimatti, 2016, s.126)

I oppsummeringen av sin rapport sier Cimatti at det ikke er lett å definere soft skills på en enkel universell måte, og at å definere disse ferdighetene som en shoppingliste ikke vil være klargjørende nok. Samtidig kan det være en fordel å ha konkret for seg hva det er en kan arbeide med for å forbedre en persons myke ferdigheter. Sommeren 2017 gjorde vi søk på hva som blir referert til av soft skills i rapporter som kan lastes ned fra internett og som blir nevnt på en rekke forskjellige nettsteder. Vi har summert disse opp i utvalget som vi har kalt ‘seksten soft skills’. Organisasjonen World Economic forum har laget flere oversikter over soft skills de vurderer som viktige. De viser til at det skjer en forandring i behovet for ulike soft skills frem mot 2022, og at løsning av komplekse problemer, kritisk tenking og kreativitet vil få et økende fokus. I tabellen oppsummerer vi hva WEF vurderer vil skje med etterspørselen av forskjellige soft skills de nærmeste årene. I tabellen er ferdighetene rangert med viktigst på topp.

2015 2018 2020 2022
Complex problem solving Analytical thinking and innovation Complex problem solving Analytical thinking and innovation
Coordinating with others Complex problem-solving Critical thinking Active learning and learning strategies
People management Critical thinking and analysis Creativity Creativity, originality and initiative
Critical thinking Active learning and learning strategies People management Technology design and programming
Negotiation Creativity, originality and initiative Coordinating with others Critical thinking and analysis
Quality Control Attention to detail, trustworthiness Emotional intelligence Complex problem-solving
Service orientation Emotional intelligence Judgement and decision making Leadership and social influence
Judgement and decision Making Reasoning, problem-solving and ideation Service orientation Emotional intelligence
Active listening Leadership and social influence Negotiation Reasoning, problem-solving and ideation
Creativity Coordination and time management Cognitive flexibility Systems analysis and evaluation

I rapporten til World economic Forum nevnes også ti soft skills som er på vei ut når vi ser mot 2022. Disse myke ferdighetene blir mindre etterspurt av ulike grunner, blant annet fordi automatisering og digitalisering blir mer og mer aktuelt på de områdene der disse ferdighetene tidligere har vært viktige

Soft skills som er mindre etterspurt i 2022  
Manual dexterity, endurance and precision Management of personnel
Memory, verbal, auditory and spatial abilities Quality control and safety awareness
Management of financial, material resources Coordination and time management
Technology installation and maintenance Visual, auditory and speech abilities
Reading, writing, math and active listening Technology use, monitoring and control

Basert på Heckman (2012), Cimatti (2016), World Economic Forum (2018) og et inngående søk på en rekke nettsteder, har vi funnet frem til følgende oversikt over hovedgrupper av soft skills som kan være viktige å kjenne til og arbeide med i norske forhold. Selv om noen av de myke ferdighetene vi nevner blir spådd å bli mindre etterspurt, kan det være en fordel å inkludere dem i arbeidet med helheten. Vi tenker da spesielt på det som handler om kommunikasjon og tidsstyring.

Seksten soft skills på norsk er: Kommunikasjon, Konfliktledelse, Teamarbeid, Valgkompetanse, Lederskap, Profesjonelle ferdigheter, Mellommenneskelige ferdigheter, Problemløsning, Kreativitet, Personlige ferdigheter, Tidsstyring, Kritisk tenking, Yrkesetikk, Tilpasningsdyktighet, Nettverksbygging og Serviceorientering.


[1] Refleksivitet er en form for analyse over eller kritisk blikk på handling, enten mens handlingen pågår eller etter at handlingen er utført. Dette krever evne og vilje til å utføre handlingen samtidig som en ser seg selv utenfra under handlingen, eller å se tilbake på handlingen etter at den er gjennomført (Schön, 1987). Læring, utvikling og endring er alle prosesser som har et refleksivt aspekt i seg ved at de innebærer å koble eksisterende erfaringer med nye erfaringer (Seibert og Daudelin, 1999). Oversikten er rangert fra første plass på topp, til tiende plass.

Referanser

Bakhshi, H., Downing, J., Osborne, M. and Schneider, P. (2017).  The Future of Skills: Employment in 2030. London: Pearson

Skills employers want! – Hard & soft skills, Jefferson State University of New York www.educationplannerbc.ca/_resources/Articles/HardandSoftSkills.pdf

Cimatti, B. (2016). Definition, development, assessment of soft skills and their role for the quality of organizations and enterprises. International Journal for Quality Research

Heckman, J. Kautz, T. (2012). Hard evidence on soft skills. Working Paper 18121 http://www.nber.org/papers/w18121 University of Chicago

World Economic Forum. (2018). Future of Jobs report 2018. Centre for the new economy and society

World Economic Forum. (2015). Future of Jobs report 2015. Centre for the new economy and society

No Comments

Add your comment